Velkommen til helt ny blogg!

Det siste halvåret har jeg jobbet med helt nytt design til bloggen min. Og nå er det endelig klart!

Denne nye utgaven av bloggen min har vært under utvikling en stund nå og jeg har gledet meg innmari til å vise den frem til dere! Målet har vært å lage en blogg som er mer oversiktlig, samt få min helt egen layout og design. Designet har jeg stått for selv, og så har jeg fått fantastisk kodehjelp fra Anna, som utrolig nok er en fysiker som nå skal bli designer – motsatt av hva jeg har gjort! Er ikke bloggen blitt fin? (Hvis du ikke ser noen åpenbar forandring, les videre!)

Overgangsfasen

I tillegg til nytt utseende, har bloggen også fått nytt domene. Frem til nå har jeg hatt bloggen min hos WordPress.com under domenet mariahammerstrom.wordpress.com. Nå er bloggen blitt flyttet over på mitt eget webhotell, og den nye adressen er:

http://www.astromaria.no

Siden hele bloggen er blitt flyttet fra én server til en annen, betyr det at jeg må bruke litt tid på å oppdatere alle lenker og bilder, og se at alt fungerer som det skal og ser fint ut, flytte over følgere, osv. Det kan altså hende at ting ikke ser 100 % ut helt i begynnelsen, men jeg er på saken (jeg klarte bare ikke å vente lenger på å få ut det nye designet)! Alle henvisninger til den gamle webadressen kommer til å bli automatisk videreført til den nye.

Viktig beskjed til dere som følger bloggen via WordPress-konto: Dere må følge den nye bloggen på nytt! Det går dessverre ikke an at jeg flytter dere over. Det er en fin FØLG-knapp nederst på den nye siden. Dere som følger meg via e-post skal ha blitt flyttet over.

Det nye designet

AstroMaria-typografien øverst på siden har jeg designet selv. Den kombinerer min forkjærlighet for geometriske former og rosa. I bokstavformene skjuler det seg tre astronomibilder:

astromaria-artsy-beskrivelse

I O-en ligger planeten Neptun, som jeg syns er utrolig fin. Hubbleteleskopet sitt 25-års jubileumsbilde av stjernehopen Westerlund 2 gjemmer seg i M-en. Dette bildet har jeg brukt tidligere også, for jeg syns det er helt fantastisk vakkert! I R-en er den nydelige månen vår! Det er alltid så hyggelig å se Månen på himmelen om kvelden når jeg er på vei hjem. 🙂

Nytt innhold?

Det er ikke bare utseendet på bloggen som gjennomgår forandring om dagen. Innholdet i bloggen kommer også til å endre seg bittelitt fremover – og det har vel egentlig gjort allerede. For nå er jeg i ferd med å gjøre meg ferdig med studiene, så derfor blir det ikke masse studentblogging lenger. Men forhåpentligvis får jeg fylt opp med masse annet spennende om verdensrommet og om hvordan det er å bo i akkurat dette universet!

* * *

Hva syns du om den nye bloggen? Gi gjerne tilbakemeldinger dersom det er noe du ikke syns fungerer, eller dersom du oppdager feil.

Hovedbilde: Hubbleteleskopet, font designet av meg for Kunsthall Oslo

Vinnerne av «Det usynlige universet»

Før jul delte jeg ut tre eksemplarer av den populærvitenskapelige astronomiboka Det usynlige universet. Her er vinnerne.

For å vinne et eksemplar av boka, måtte du foreslå en person (eller deg selv) som du mente ville ha glede av boken Det usynlige universet skrevet av Jostein Riiser Kristiansen, og forklare hvorfor. Nå har jeg lest gjennom alle bidragene som har kommet inn. Det er kjempekult at så mange var interessert – og det gjorde det vanskelig å velge ut hvem som skulle få boka, for jeg skulle gjerne delt ut mange fler!

Jeg valgte ut (i tilfeldig rekkefølge):

Kristiane Mauno Krystad

Jeg vil gi boken til meg selv. Helt siden jeg var liten har universet og stjernehimmelen fascinert meg. Jeg farget glasset på lommelykten rød og dro ut å la meg i snøskavla med oversikt over stjernebildene. Så fant jeg frem til alle stjernebildene. Uansett hvor jeg har vært i livet, eller om det har gått bra eller ei, har stjernehimmelen og astronomi vært en kilde til glede og undring. Ingenting er så vakkert som stjernehimmelen, og det er en spesiell ro over å sitte å studere den. Da jeg var yngre leste jeg masse astronomi, men studier og jobb har gjort at det har blitt mindre med årene. Jeg har også angret meg i ettertid på at jeg ikke søkte meg inn på astronomistudier. Men min fascinasjon har ikke gitt seg, og jeg står opp klokka 3 om natten hvis det er noe som skjer på stjernehimmelen.

Jeg synes jeg fortjener boken fordi jeg har klart å holde på denne fascinasjonen og undringen til å se opp, og jeg sprer budskapet om at flere bør se oftere opp.

Anette Ljosdal Havmo

Jeg vil gi den til datteren min Elise. Hun er en smart, nysgjerrig og svært realfagsinteressert jente.

Pål Solum

Jeg nominerer Vicky Schaubert fordi hun er vitebegjærlig og nysgjerrig på alt i livet, og er en veldig kul kollega og venn. Og hun ble veldig nysgjerrig på boka da jeg skrøt av hvor god Jostein Riiser Kristiansen er til å forklare vanskelige ting på en morsom og forståelig måte for oss vanlig dødelige.

* * *

Tusen takk til alle som deltok og til Humanist forlag som bidro med bøker! Håper vinnerne koser seg med boka i romjulen, og til dere som ikke vant: Forhåpentligvis kan jeg dele ut andre bøker i fremtiden, og da blir det kanskje nettopp din tur  🙂

De mest innflytelsesrike astronomibildene gjennom tidene

TIME Magazine har kåret de 100 mest innflytelsesrike bildene noen sinne. Tre astronomibilder er med på listen.

Verdensrommet er utrolig vakkert, imponerende og inspirerende. I vår utforskning av universet har det skjedd utrolig mye det siste århundret: Vi har utviklet fantastiske teleskoper – både på bakken og i rommet – og vi har sendt astronauter til Månen. Slikt blir det mange bra bilder av!

Her er det tre astronomibildene som TIME Magazine har valgt ut (trykk på tittelbildene for å komme til TIME sin beskrivelse av bildene):

time100-earthrise

På julaften 1968 gikk Apollo 8 i bane rundt Månen. Dette var den første bemannede ferden hvor mennesker fikk reise hele veien rundt Månen. Da de kom ut av skyggen etter sin fjerde runde (av totalt ti runder), kunne de se jorda stige oppover horisonten på Månen – en jordoppgang, eller Earthrise på engelsk. Astronaut Bill Anders brøt ut i begeistring: «Oh, my God! Look at that picture over there! Here’s the Earth coming up. Wow, is that pretty!»

Bildet hadde enorm innflytelse på vårt syn på jordkloden. Et lignende bilde hadde blitt tatt i sort/hvitt av Lunar Orbiter i 1966, mens denne gangen fikk vi se jorden i farger, og det ble en helt annen virkelighet. Det var første gang vi virkelig innså hvor små og utsatte vi er ombord på jordkloden i et stort og likegyldig univers. Bildet viste hvor ensomme og spesielle vi var, og at jorden er noe vi må ta vare på. Det var kanskje ikke så overraskende at det var dette bildet som mer eller mindre markerte begynnelsen på miljøbevegelsen.

Earthrise. Bilde: William Anders/NASA.
Earthrise. Bilde: William Anders/NASA.

Wikipedia-siden til Earthrise kan du både høre lydklipp og se film fra da bildet ble tatt.

* * *

time100-manonthemoon

Hvem husker vel ikke månelandingen? Selv jeg som ikke var født på den tiden, har jeg etterhvert sett så mange bilder og filmklipp fra hendelsen at det føles som om det skjedde i min tid. Men året var egentlig 1969. Det skjedde bare et halvt år etter at Earthrise ble tatt.

Astronaut Buzz Aldrin fikk ikke være den første mannen på Månen, men det er han som er i flesteparten av bildene, ettersom det var Neil Armstrong som gikk med kameraet.

Bildene fra Månen har noe surrealistisk over seg. Det må være den kullsorte himmelen mot det grå, øde landskapet, samt de lange skyggene, og refleksjonene i visiret til Buzz.

Buzz Aldrin på Månen. Bilde: Neil Armstrong/NASA.
Buzz Aldrin på Månen. Bilde: Neil Armstrong/NASA.

Se flere månebilder: Til Månen med Apollo

* * *

time100-pillarsofcreation

6500 lysår unna oss ligger Ørnetåken. Her fødes nye stjerner i skyer av gass og støv. De nyfødte, varme stjernene lyser opp gassen rundt seg og avslører enorme, dramatiske søyler, kjent som elefantsnabler på godt astronomisk fagspråk  😛

Den mest kjente søylestrukturen i universet går under navnet «Pillars of Creation», nettopp fordi nytt stjerneliv dannes her. Men søylene ser også mistenkelig ut som en familie, syns jeg, med faren til venstre og moren i midten som holder et barn til høyre for seg:

«Pillars of Creation», eller «Skapelsens pillarer» i Ørnetåken. Bilde: NASA
«Pillars of Creation», eller «Skapelsens pillarer» i Ørnetåken. Bilde: Hubbleteleskopet/NASA

Det sterke lyset fra de omkringliggende stjernene fører dessverre til at søylene vil fordampe med tiden. Så vi får forevige dem med fotografer mens vi kan.

Bildet ble tatt med Hubbleteleskopet – det aller første romteleskopet! – som ble skutt opp i 1990. Oppskytningen skjedde etter å ha brukt både lenger tid og mer penger enn planlagt. Skuffelsen var enorm da de første bildene fra det nyoppskutte teleskopet kom: De var uskarpe på grunn av en defekt i speilet! Ved hjelp av astronauter og romfergen fikk NASA reparert teleskopet, og i 1994 kom det første, sylskarpe bildet. Året etter kom bildet av «Pillars of Creation», som har fått status som ett av de mest ikoniske Hubble-bildene, på grunn av sitt spesielle og vakre utseende.

Det samme motivet ble fotografert på nytt av Hubbleteleskopet i 2014, som resulterte i et enda mer fantastisk bilde:

Bilde: Hubbleteleskopet/NASA
Bilde: Hubbleteleskopet/NASA

* * *

Hvilket astronomibilde har hatt mest innflytelse på deg? Personlig tror jeg kanskje Hubble Deep Field-bildene har vært mest fascinerende  🙂

Se de andre 97 innflytelsesrike bildene på 100photos.time.com

I’ll be home for Christmas

Høstsemesteret nærmer seg slutten og det er tid for å reise hjem til jul.

Fire måneder har passert siden jeg flyttet til København. Jeg har vært hjemme i Oslo en uke her og der, og nå blir det godt å være hjemme i nesten to hele uker for å treffe forloveden, familien og venner, ta noen turer til Blindern, slappe av litt og feire jul. I morgen flyr jeg hjem til Oslo!

Nedtur, opptur, hjemtur

Akkurat nå om dagen er det ikke så ille å være i København, for jeg føler at det går fremover med masteroppgaven, og kveldstiden og helgene er mer eller mindre fylt opp med frilansarbeid, så jeg har ikke noe særlig tid til å tenke over situasjonen (situasjonen er jo at det egentlig er litt stusselig å være her, borte fra alt og alle).

I november hadde jeg en periode hvor jeg syns at alt var tungt og kjipt, og jeg snakket faktisk med veilederen min om å flytte hjem til Oslo og heller reise ned til København noen ganger i måneden. Men humøret ble straks litt bedre (det hjelper ofte bare å snakke om ting!) og nå har jeg fått så mange frilansoppdrag at det egentlig er praktisk å være i København i stedet for Oslo de neste månedene: Her har jeg mye kortere reisevei til leseplassen som gjør at mindre av fritiden min slukes av pendling, og siden jeg er her for meg selv har jeg massevis av fritid til å jobbe! Så jeg jobber så mye jeg kan mens jeg er i København, slik at jeg kan ha fritid når jeg er i Oslo.

julegate-langhus-christmas
Den vesle julegaten hjemme på Langhus-senteret som er dekorert med stjerner, som jeg fikk besøkt sist jeg var hjemom.

Ferie! Snart …

Det er rart å ikke ha eksamen før jul for første gang på fem år. Det er veldig deilig å slippe det stresset, samtidig som jeg gjerne skulle hatt den måneden ferie som studenter får når de endelig er ferdig med eksamenene sine før jul. 😛

Selv om jeg kommer hjem denne helgen, blir det ikke ferie helt ennå. Neste uke har jeg et par spennende møter jeg skal i for å diskutere fremtidige frilansprosjekter, og så skal jeg jobbe videre på masteroppgaven. Og så er det på’n igjen i København over nyttår. Den gode nyheten er at når jeg returnerer til København etter jul, er det bare fem måneder igjen! Selv om jeg trives godt med masteroppgaven min, må jeg innrømme at jeg gleder meg veldig til å bli ferdig og komme hjem igjen.

I skrivende stund sitter jeg og pusler med programmene jeg skriver til masteroppgaven min (det er blitt en del) og hører på julemusikk (det gjør at jeg kanskje blir i et litt slapt arbeidshumør), og prøver å finne ut om det er noe mer jeg bør spørre veileder-Marianne om før jeg reiser hjem.

Ønsker alle en strålende jul!

Tegneserie: xkcd.
Julelys, her representert ved ulike varianter av det elektromagnetiske spekteret. Trykk på bildet for å lese en forklaring av tegningen. Tegneserie: xkcd.

Hovedbilde: Pexels

Astronomi på norsk

Gode, norske fagbegreper innen astronomi kan være en mangelvare. Dette håper Språkrådet og jeg å gjøre noe med!

I august skrev jeg et innlegg om mangelen på norske fagbegreper i astronomien, og hvilket problem dette kan by på når jeg skal snakke om astronomi på norsk eller oversette astronomitekster til norsk fra engelsk, slik som jeg gjør for Ny vitenskap. Dette ble fanget opp av Språkrådet, og de inviterte meg på besøk for å snakke om dette, og diskutere hva som kan gjøres. Resultatet er at vi nå skal gjøre et forsøk på å løse problemet!

«Prosjekt for terminologi i astronomi»

Språkrådet er opptatt av godt fagspråk på norsk, noe som er spesielt viktig når man skal drive med formidling. Det er kanskje ekstra relevant å få på plass gode fagbegreper innen nettopp astronomien, med tanke på hvor populære astronominyheter er i mediene – astronomiinteressen favner bredt! Da er det viktig å kunne kommunisere informasjon om faget på en god og tydelig måte.

Språkrådet har etablert en ordliste for fagterminiologi, TermWiki, som er inndelt etter fagområder. Begrepene som ligger her og de tilhørende definisjonene, er blitt kvalitetssikret av fagfolk fra de respektive fagområdene. Det er ikke så mange fagfelt som er dekket der ennå, men det skal komme mer. Og dette skal jeg bidra til – jeg skal nemlig være prosjektkoordinator for en ordliste over astronomibegreper! 😀 Prosjektet går under navnet Prosjekt for terminologi i astronomi og skal gå over 2 år, med mulighet for forlengelse.

maria-sprakradet-selfie
Glad og fornøyd etter første møte hos Språkrådet tidligere i høst!

Jeg har satt sammen et aldri så lite stjernelag bestående av professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo, Øystein Elgarøy, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jostein Riiser Kristiansen, og en til. Sammen skal vi sikre at vi finner de beste oversettelsene og tydeligste definisjonene av de viktigste astronomibegrepene! Og det er ingen liten oppgave, for det er jo et helt univers av begreper der ute!

I anledningen terminologiprosjektet har jeg skrevet en spalte til Språknytt, som er Språkrådets blad for språkinteresserte. I hver utgave har de en spalte som heter «Språkbrukeren», hvor forskjellige folk blir invitert til å fortelle litt om sitt forhold til språk. Mitt innlegg heter Et norsk språkunivers. 🙂

Hvilke er de viktigste begrepene?

Planen er å opprette en astronomisk ordliste med rundt 150 av de viktigste  begrepene i astronomien, med spesiell fokus på begreper som er relevant for formidling. Begrepene skal ha navn på engelsk, bokmål og nynorsk, og gis en definisjon på kun én setning (om mulig).

Målet er å plukke ut ord som dekker fagområdet best mulig. En del ord vil bli av den enkle, opplagte sorten («galakse», «lysår», osv.), men det mest spennende blir de mer kompliserte ordene.

Hvorfor trenger vi dette? Senest denne uken ble det satt i gang en liten Twitter-diskusjon om hvordan «X-ray burster» skulle oversettes. Akkurat nå er nemlig den greieste måten å finne en norsk oversettelse på et engelsk astronomiord – dersom du ikke finner det på Wikipedia – å starte en Twitter-samtale med astrofysikerne du kjenner. 😛 Det er kanskje på tide med et litt mer tilgjengelig alternativ?

* * *

Hvilke astronomibegrep ønsker du at skal oversettes? Vi tar imot forslag!

Hovedbilde: Hestehodetåken er fra Pexels, fonten er Caviar Dreams

Grafisk design & vitenskap: Realfagsbiblioteket (4)

Her er alle plakatene jeg har lagd for Realfagsbiblioteket denne høsten!

Selv om jeg bor i København mesteparten av tiden nå, har jeg lagd plakater for Realfagsbiblioteket også dette semesteret. Det har nok en gang vært gøy og variert! Og jeg har vært veldig glad for å ha den tilknytning til UiO mens jeg er i København, så føler jeg meg ikke så langt unna. 🙂

Her er høstens plakater:

Biotorsdag

biotorsdag_01092016

biotorsdag_27102016_plakat

biotorsdag_27102016_plakat

biotorsdag_29092016_plakat

Fysikktirsdag

fysikktirsdag_08112016_plakat

fysikk-interstellar-plakat

fysikktirsdag_06122016_plakat

fysikktirsdag_05102016_plakat

Livsvitenskap i lunsjen

lil-crispr-plakat

lil-cancer-plakat

Annet

handboka-plakat

davidepstein-plakat

statistrikkekveld2_plakat

therese-plakat

* * *

Mange av foredragene jeg har lagd plakat for kan du se på Realfagsbibliotekets YouTube-kanal.

Hvilken plakat liker du best?

Har du lyst til å se enda flere plakater jeg har lagd for Realfagsbiblioteket? Sjekk ut innleggene med plakatene jeg lagde våren 2016, våren 2015 og høsten 2015.

Giveaway: «Det usynlige universet»!

Kjenner du (eller er du) en kvinne som hadde hatt glede av en bok om universets mørkeste hemmeligheter? Bli med i konkurransen om tre eksemplarer av boka Det usynlige universet!

I astronomi som fagfelt er menn overrepresentert. Og det er de tydeligvis i astronomibokmarkedet også. Humanist forlag skrev nylig på Facebook: «Vi har undret oss over at 90 % av dem som kjøper Det usynlige universet er menn. Hjelp oss å jevne ut kjønnsubalansen her og kjøp den til en dame til jul!» Som kvinne og Det usynlige universet-eier ønsker jeg å hjelpe til med dette ved å dele ut tre eksemplarer Det usynlige universet til tre heldige kvinner! Kanskje vi sammen kan rette litt opp i ubalansen?

Boka

Det usynlige universet er en populærvitenskapelig bok som er skrevet av fineste Jostein Riiser Kristiansen. Den handler om to av de viktigste ingrediensene i universet vårt, nemlig mørk materie og mørk energi. Den mørke sannheten er disse ingrediensene utgjør hele 95 % av universet vårt, og det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om dem, og vi kan heller ikke se dem. De er usynlige. Så hvorfor mener vi at de er der? Og hva tror vi at mørk materie og mørk energi egentlig er for noe? Det får du lese boka for å finne ut. 😉

giveaway-detusynligeuniverset

Boka har høstet mange fine anmeldelser, som du kan lese utdrag av her.

Hvordan vinne boka?

Målet med denne giveaway-en er altså å spre litt kosmologi til den kvinnelige halvdelen av befolkningen. Men du kan være med i konkurransen selv om du er mann, for du behøver ikke vinne boka til deg selv!

Hva må du gjøre? Foreslå en kvinne som du tror vil ha glede av denne boken, og skriv en setning eller to om hvorfor akkurat denne kvinnen trenger litt mer kosmologi i hverdagen sin. Begrunnelsen kan være morsomt, rart, romantisk, seriøs, etc. Hvis du er kvinne, har du også mulighet til å foreslå deg selv (!), men du må skrive en begrunnelse da også. Jeg plukker ut de tre begrunnelsene jeg liker best, som vil bli beæret med en bok hver!

Hvor skal du gjøre det? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet nedenfor, eller på delingen av dette innlegget på Facebook-siden min eller på Facebook-siden til Humanist forlag.

Når skal du gjøre det? Tre vinnere plukkes ut tirsdag 13. desember (Luciadagen), siste frist er midnatt. Da burde bøkene rekke frem til jul. 🙂 Vinnerne blir kontaktet direkte og vil annonseres på bloggen etter julaften (slik at ingen potensielle julegaver spoiles!).

Lykke til!

Tusen takk til Humanist forlag som bidrar med bøkene! Forlaget har ikke medvirket i skrivingen av innlegget.

Kosmisk kaffe

Hvilken farge har universet? Etter å ha målt over 200 000 galakser er svaret Cosmic Latte.

Vi kan se objektene på nattehimmelen fordi de sender ut lys. Kilden til dette lyset er stjerner, som i tillegg til å lyse opp seg selv også lyser opp planeter, kometer og stjernetåker. Galakser er veldig store ansamlinger av stjerner. Ettersom ulike stjerner lyser med ulike styrker og i ulike farger, kan vi jo undre oss: Hva er gjennomsnittsfargen som universet lyser i? Og hva har det med kaffe å gjøre?

Hvordan måle universets farge?

For å finne universets gjennomsnittsfarge trenger vi en stor mengde lysende astronomiske objekter å ta gjennomsnittet av. Forskerne som har målt universets farge, har tatt utgangspunkt i observasjoner gjort med 2dF Galaxy Redshift Survey, som har studert over 200 000 galakser som befinner seg i ulike retninger og avstander fra oss. Alle prikkene i dette diagrammet er galakser som har blitt observert i studien:

2df-galaxysurvey
Figur: 2dF Galaxy Redshift Survey

Vi befinner oss i sentrum (i krysset) av diagrammet ovenfor. Grunnen til at diagrammet ser ut som en sløyfe, er fordi støvet fra galaksen vår dekker til store deler av nattehimmelen vår, og i de områdene kan vi ikke gjøre gode observasjoner. For å være på den sikre siden, holder vi oss dermed unna områdene med galaksestøv når vi gjør observasjoner av ekstragalaktiske objekter, som gjør at vi får hull i dataene våre.

Stjerner lyser ikke kun i én farge (dvs. én bølgelengde), men sender ut lys i en rekke bølgelengder. Det er temperaturen til stjernen som avgjør hvilke bølgelengder stjernen lyser sterkest med. Galakser er bygd opp av stjerner, og hvis man legger sammen lysstyrkene fra alle galaksene som er observert, får man et såkalt «kosmisk spektrum», som er slik ut:

cosmic_spectrum
Det kosmiske spekteret. Data fra Karl Glazebrook & Ivan Baldry. (Trykk for å se større)

Langs den horisontale aksen har vi bølgelengder, og hvor høye toppene i kurven er, forteller oss hvor mye lys som blir sendt ut i de ulike bølgelengdene. Siden dette spekteret er basert på observasjoner gjort av veldig mange galakser, kan vi anta at dette spekteret er en ganske bra representasjon av lyset som sendes ut i universet som helhet.

Resultatet

Dersom vi hadde sendt lyset som er vist i grafen ovenfor gjennom et prisme for å produsere en regnbue, ville det sett slik ut:

2df-galaxy-spec-coloursgc

Gjennomsnittsfargen som universet lyser med er dermed den fargen du ville sett dersom du så alle fargene i regnbuen ovenfor på én gang, blandet sammen. For å regne ut hva denne fargen er, må man blant annet ta hensyn til hvordan øyet vårt oppfatter ulike bølgelengder, og gjøre noen antagelser om belysningen. Forskerne beskriver prosessen i mer detalj på websiden sin. Resultatet er fargen som har fått navnet Cosmic Latte:

cosmic-coffee-cup-m

Fargen gir absolutt assosiasjoner til caffè latte. Selv foretrekker jeg kaffen min sort, men kanskje veggene kunne gjort seg med et strøk i Cosmic Latte? For har vi ikke fått nok av Eggeskall nå?

Alternative fargenavn

Da universets farge skulle tildeles et navn, var ikke Cosmic Latte det eneste forslaget. Flere av forslagene holdt seg i den samme koffeinholdige kategorien (kanskje et tegn på at forskere elsker kaffen sin): Cappuccino Cosmico og Cosmic Cream. Andre – og mindre populære – forslag til fargenavn var: Big Bang Buff/Blush/Beige, Astronomer Almond, Skyvory, Univeige og Primordial Clam Chowder.

Hva ville du kalt fargen?

Hovedbilde: kopp med initialen min fra Etsy, genser fra & Other stories

Norge fortsetter som romnasjon!

Stortinget redder Norges deltagelse i Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) bare to dager før ESA skal finansiere sine prosjekter frem til 2022.

For halvannen måned siden skrev jeg om hvordan regjeringen foreslo å gjøre store kutt i norsk romindustri i det nye statsbudsjettet, spesifikt vår deltagelse i ESA, som ville fått dramatiske konsekvenser for Norge som romfartsnasjon, og som ville vært et trist syn for alle som drømmer om at Norge skal satse på en teknologisk fremtid. Et slikt kutt kunne betydd slutten for norsk romindustri over tid.

Den siste tiden har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, KrF og SV jobbet hardt for å sikre romindustrien vår, ved å motarbeide statsbudsjettets forslaget om kutt. Før sommeren leverte dessuten Arbeiderpartiet og SV et representantforslag om en ny norsk romstrategi hvor bl.a. et råd skal etableres under næringsministeren, et eget norsk romprogram skal utredes, et eget romteknologiprogram i Innovasjon Norge også skal utredes og Norge skal ha som mål å få mer tilbake fra ESA-samarbeidet. Det er i alle fall noen som har skjønt at romindustrien er noe viktig og spennende å satse på!

I går stilte endelig regjeringspartiene seg bak vedtaket fra Næringskomiteen om å videreføre deltagelsen i ESAs frivillige program på dagens nivå. Forslaget om en ny norsk romstrategi har også fått støtte i Næringskomiteen! Det betyr at norsk romindustri kan gå en spennende tid i møte. Men aller først: Allerede 1.-2. desember avholder ESA ministermøte for å finansiere organisasjonens prosjekter frem til 2022, hvor Norge nå vil forplikte seg med nye bidrag. Hurra! 😀

Les mer:

Hovedbilde: Den internasjonale romstasjonen, ESA/NASA

Masteroppgaven: Pirking

Dersom det jeg holder på med skal bli så vitenskapelig korrekt som mulig, må det en del pirking til.

Sist gang jeg skrev om masteroppgaven, fortalte jeg om hvordan jeg går frem for å lage et kunstig lysspektrum. Det hadde jeg gjort på en ganske rask og overfladisk måte, så det ga en del rom for pirking. Nå er jeg ferdig med pirkingen, og jeg har lyst til å fortelle litt om hva det innebærer, samt vise frem hvordan spekteret jeg har lagd ser ut!

Hvordan ser et realistisk spekter ut?

For å repetere, ser et gjennomsnittlig spektrum for en aktiv galakse slik ut (dette er for kvasarer, som er en bestemt type aktiv galakse, men det finnes andre typer aktive galakser som har spektre som ser ganske annerledes ut):

Et gjennomsnittlig spektrum for en kvasar, som er en bestemt type aktiv galakse.
Et gjennomsnittlig spektrum for en kvasar, som er en bestemt type aktiv galakse. Figur: Francis et al. 1991

Her har de gjort observasjoner av en hel drøss med aktive galakser og tatt gjennomsnittet av alle spektrene. De ulike komponentene som bidrar til spekteret (som jeg beskrev i forrige innlegg) kan variere en del fra galakse til galakse, og de varierer ikke nødvendigvis i forhold til hverandre på en regelbundet måte. Det enkleste hadde jo vært om de gjorde det! Så det beste jeg kan gjøre er å se på den gjennomsnittlige oppførselen til aktive galakser og komponentene som bidrar til spekteret: Hva slags verdier har komponentene vanligvis? Og hva er yttergrensene? For å komme frem til dette har jeg lest vitenskapelige artikler hvor andre har gjort akkurat de målingene jeg trenger.

Her kan du se et eksempel på hvordan de ulike komponentene bidrar til det endelige spekteret mitt, hvor den sorte kurven («mock spectrum») er summen av alle komponentene:

masteroppgave_spectrum_full
Mitt kunstige aktiv galakse-spektrum for en bestemt konfigurasjon av parametre. Den horisontale aksen viser bølgelengder målt i Ångstrøm, mens den vertikale aksen viser fluks, et mål på hvor mye lys som sendes ut av et objekt. Hvis jeg justerer parametrene, vil spekteret ligne mer på det som er vist ovenfor. Trykk for å se større.

Oppskriften på et spektrum

Når jeg skal lage spekteret, starter jeg med å sette opp potensloven («power law» i lilla i figuren ovenfor). Den bestemmer den overordnede formen til spekteret og refereres ofte til som kontinuumet. Nøyaktig hvilke verdier kontinuumet – og etterhvert det ferdige spekteret – har på den vertikale aksen, er ikke viktig for mitt arbeid. For meg er det bare viktig hvor sterke komponentene er relativt til hverandre. Derfor skalerer jeg spekteret ved en bestemt bølgelengde – jeg har valgt 6000 Å hvor det ikke skjer så mye. Det gjør at kontinuumet er lik 1 ved 6000 Å, som du kan se i figuren ovenfor. Da slipper jeg unna eventuelle numeriske problemer som kan oppstå når de numeriske verdier blir veldig små (de fysiske verdiene ville vært av størrelsesorden 10-16).

Deretter legger jeg inn jernlinjene («Fe II lines» i grønt) og det såkalte Balmer-kontinuumet («Balmer cont. + He» i gult) hvor jeg benytter meg av maler som andre forskere har lagd basert på observasjoner, som også inkluderer en del helium-linjer. Disse komponentene kan jeg skalere med kontinuumet ved å bruke konseptet ekvivalent bredde. Den ekvivalente bredden til en spektrallinje er et mål på arealet under kurven til en spektrallinje. Man finner denne bredden ved å lage et rektangel hvor høyden på rektangelet tilsvarer høyden til kontinuumet, og den ekvivalente bredden er da den bredden som gir tilsvarende areal som spektrallinjen utfyller. Konseptet er illustrert nedenfor (her med en absorpsjonslinje i stedet for en emisjonslinje, men konseptet er det samme i begge tilfeller):

Definisjonen av ekvivalent bredde. Illustrasjon: Maria Hammerstrøm
Definisjonen av ekvivalent bredde. Illustrasjon: Maria Hammerstrøm

Både jernet og Balmer-kontinuumet bidrar med en del emisjonslinjer. Men det er også en hel del andre linjer som må med i spekteret som jeg legger inn manuelt ved å bruke denne tabellen:

masteroppgave_agn_emissionlines_table
I kolonnen lengst til høyre står det hvor sterke de ulike linjene skal være relativt til én bestemt linje, den såkalte Lyman-alpha-linjen, som man finner ved bølgelengden 1215,67 Å. Veilederen min sendte meg denne (jeg fikk ikke med meg hvilken bok den er fra, og den består av enda en side).

Jeg kan bruke tabellen til å relatere emisjonslinjene til Balmer-kontinuumet jeg allerede har på plass, for eksempel gjennom styrken på Hβ-linjen (hydrogen-beta), som er én av linjene som allerede er representert i Balmer-kontinuumet, og som jeg i tillegg har en verdi for i tabellen min. Siden jeg velger å bruke Hβ-linjen som utgangspunkt, må jeg omskalere alle verdiene i tabellen ovenfor til denne linjen i stedet for Lα-linjen (Lyman-alpha), som tabellen ovenfor er skalert til.

Men det holder ikke å vite hvor sterke (høye) linjene skal være. Jeg må også vite hvor brede de skal være. Når vi snakker om bredden til en spektrallinje, snakker vi om hvor bred linjen er ved halvparten av maksimal styrke, såkalt «full width at half maximum» (FWHM), illustrert her:

Bredden til en spektrallinje. Illustrasjon: Maria Hammerstrøm
Bredden til en spektrallinje. Illustrasjon: Maria Hammerstrøm

Ettersom spektrallinjer varierer i tykkelse hele veien, er det kjekt å være enige om et målepunkt!

Vi skiller mellom smale og brede emisjonslinjer. Disse to typene dannes ulike steder i den aktive galaksen, som er kreativt kalt «den smale emisjonslinjeregionen» og «den brede emisjonslinjeregionen». Overgangen mellom breddene til de to linjetypene er egentlig flytende – det finnes brede linjer som er like smale som smale linjer. Jeg lar de smale linjene være 400 km/s brede, mens de brede linjene er 3000 km/s brede, som er typiske verdier. Bredden måles i km/s, altså hastighet, fordi hvor brede linjen er bestemmes av hvor mye partiklene i gassen som sender ut strålingen beveger seg.

Deretter gjenstår det bare å legge til bidraget fra galaksen! Her bruker jeg også en mal som andre forskere har lagd. Denne malen legger jeg til spekteret mitt ved å si at galaksen skal utgjøre en prosentandel av det totale spekteret ved en bestemt bølgelengde. Igjen bruker jeg 6000 Å. Hvor stor andel galaksen skal utgjøre, bestemmer jeg selv, og her er jeg interessert i å prøve ut forskjellige verdier.

Til slutt slenger jeg på litt støy, beskrevet av signal-til-støy-andelen. Og så har jeg et realistisk spektrum. 🙂

En database med spektre

Men jeg skal ikke bare lage ett kunstig spektrum. Jeg skal lage svært mange forskjellige spektrum hvor de ulike parametrene som bestemmer hvordan spekteret ser ut skal varieres. De ulike parametrene jeg skal variere, og hvilke verdier de skal variere mellom, er listet opp her:

  • galakseandel av totalt spektrum = [0.00, 0.25, 0.5, 0.75, 0.95]
  • signal-til-støy-andel = [10, 20, 50, 100, 200]
  • potenslovindeks = [-0.5, 0.5, 1.0]
  • ekvivalent linjebredde, Fe II (jern)  = [0, 44, 114]
  • linjebredde, Fe II (jern) = [1000, 3000]

Jeg skal altså lage spektrum med alle slags kombinasjoner av disse verdiene. Det blir en del spektre, det! Ved å justere parametrene jeg lager spekteret med, simulerer jeg forskjellige typer aktive galakser. Det minner meg om at jeg burde skrive en innleggsserie om aktive galakser! Enn så lenge kan du nyte synet av denne aktive galaksen:

Den aktive galaksen Centaurus A (NGC 5128). Bilde: ESO/WFI (optisk); MPIfR/ESO/APEX/A.Weiss et al. (submillimeter); NASA/CXC/CfA/R.Kraft et al. (røntgen)
Den aktive galaksen Centaurus A (NGC 5128). Bilde: ESO/WFI (optisk); MPIfR/ESO/APEX/A.Weiss et al. (submillimeter); NASA/CXC/CfA/R.Kraft et al. (røntgen)

Slik jeg har skalert de forskjellige komponentene i forhold til hverandre nå (se forrige avsnitt), vil resten av komponentene i spekteret tilpasse seg den nye verdien på en riktig måte dersom jeg endrer på én av parametrene, i stedet for at jeg må gå inn og justere noe manuelt. Alt som kan gjøres av seg selv, er bra, og det er dette programmering mer eller mindre handler om. 😉

Nå er jeg i gang med å generere alle spektrene jeg skal lage, som vil føre til en stor database med spektre. Men jeg skal ikke bare variere de forskjellige parametrene: Ettersom jeg legger på tilfeldig støy som vil variere fra gang til gang jeg kjører programmet, skal jeg lage noe sånt som 60-100 versjoner av hvert spektrum. Så det er bare å holde tunga rett i munnen og være organisert! Når jeg er ferdig med databasen, bærer jeg i gang med selve modelleringen (jeg er allerede i gang!), og da vil jeg faktisk få noen resultater det går an å si noe om! Det blir spennende. 😀

Hovedbilde: Wallpaper Zone

En blogg om astronomi, studier & grafisk design